Pluss/passivhus

Grunnen til at det kalles passivhus, er at man tar i bruk mest mulig passive tiltak for å redusere energibehovet, slik som ekstra varmeisolasjon, ekstra god tetthet, og varmegjenvinning.

Publisert: 14. mars 2017

Passivhus-konseptet ble opprinnelig utviklet av dr. Wolfgang Feist ved Passivhus-insituttet i Tyskland.

Et passivhus har et veldig lavt energibehov sammenlignet med vanlige hus. Det totale energibehovet til en bolig bygget etter passivhusstandard er ca. 25 % av energibehovet av en vanlig bolig. Grunnen til at det kalles passivhus, er at man tar i bruk mest mulig passive tiltak for å redusere energibehovet, slik som ekstra varmeisolasjon, ekstra god tetthet, og varmegjenvinning.

Passivhus har fått stor utbredelse i Tyskland og Østerrike, og etter hvert også i andre land i Europa som Sveits, Belgia, Nederland og Sverige. Også i Norge er interessen for passivhus økende, og det er flere store og små byggeprosjekter på gang hvor det planlegges passivhus. Byggeforskriftene er under kontinuerlig endring, og Passivhusstandard vil kunne bli krav på alle boliger i løpet av få år. Dette er et ambisiøst mål fra regjeringen, tatt i betraktning hvor få boliger bransjen har erfaringer med både fra byggefase og bruksfase.

Vårt datterselskap, Norsk Trefiberisolering, har erfaring med bruk av Hunton innblåst trefiberisolasjon fra Bergens første passivhus bygget som enebolig allerede i 2011. Dette prosjektet har gitt en tidlig innsikt og erfaring rundt passivhus- og lavenergibygg, da NTI (Norsk Trefiberisolering) også bistod i prosjekteringsfasen. Les mer om dette prosjektet her, hvor du også kan laste ned termograferingsrapport fra prosjektet.

Kriterier for passivhus

  • Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15 kWh/m²år. Maksimalt effektbehov til oppvarming skal ikke overstige 10 W/m²
  • Passiv utnyttelse av sol. Dette oppnås med at mye av vindusarealet vender mot sør.
  • Så kompakt bygningskropp som mulig, for å redusere arealet mot det fri, og dermed redusere varmetapet.
  • Superisolert bygningskropp, med U-verdier under 0.15 W/m²K og helst ned mot 0.1 W/m²K (vegg, tak, gulv).
  • Kuldebrofrie ytterkonstruksjoner, med kuldebroverdi under 0.01 W/mK
  • Superisolerte vinduer, med total U-verdi for vinduskonstruksjon under 0.80 W/m²K.
  • En klimaskjerm med minimerte luftlekkasjer, med et lekkasjetall under 0.6 oms/t (ca. 4 ganger bedre enn dagens norske forskriftskrav TEK 10).
  • Balansert ventilasjon med høyeffektiv varmegjenvinning, med virkningsgrad på minst 80 %.
  • Energieffektive hvitevarer og belysning
  • En betydelig andel av varmebehovet til tappevann og romoppvarming dekkes ofte av kompakte varmepumpeenheter som tar varme fra avtrekksluften, jordvarme og/eller termiske solfangere.