Arkitektene hos Snøhetta har skapt et miljø som innbyr til skaperglede og kreativ utfoldelse.
Da Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB) ble ferdigstilt i slutten av april 2017 ble det byens nest største kulturbygg. Den primære målsettingen var å samle institusjonen under samme tak. Elevene hadde inntil da vært spredt på seks ulike lokasjoner i Vestlandets hovedstad.
Lokalene er et samlingssted for kunst, arkitektur og design, og bygget er godt integrert i bybildet. Snøhetta har skapt et bygg som skaper oppmerksomhet, der det innvendige er et røft miljø der studentene kan få utfolde seg kreativt og kunstnerisk, Arkitektkonkurransen ble vunnet av Snøhetta tilbake i 2005. Bygget har blitt et passivhus som er slitesterkt, har god varighet og gir brukerne god verdi.
Vegger studentene kan jobbe på og med Snøhettas interiørarkitekt, Heidi Pettersvold, har vært sentral i utformingen av de innvendige løsningene – i tett samarbeid med andre fageksperter i prosjektet.
– Byggherre har stilt særlige krav til at alle vegger skal kunne jobbes på. Studentene skal kunne henge opp arbeider hvor som helst i bygget uten å tenke på om at det kan falle ned fordi veggfestet er for dårlig, eller om vegger for lett skades fordi de brukes å jobbes på eller til utstillinger, sier Pettersvold.
Når studentene skal utøve sin virksomhet er det viktig at de kan jobbe på store format, uten begrensninger. Derfor har Snøhetta forsøkt i så stor grad som mulig å plassere strøm og data-uttak på kun to vegger for å frigjøre overgangene mellom vegg og gulv på de to andre. Like viktig er at veggene skal tåle store belastninger. Dette er en særlig utfordring gitt at kravet til fri takhøyde er på minimum 3,8 meter i tre av de fire etasjene.
Materialer som tåler mye
– Opphengsflatene må tåle store belastninger, noen ganger helt opp til 50 kilo per punkt. Derfor ønsket vi å finne et robust og allsidig alternativ til standard gipsplater. Generelt i bygget har vi valgt materialer som tåler en støyt og som består hard bruk over tid, sier Pettersvold.
Kryssfiner bak standardgips ble forkastet på grunn av erfaringer fra lignende bygg der selve festet/opphenget var tilstrekkelig, men det ytre gipslaget måtte sparkles og males kontinuerlig. Sårene på veggen ble raskt så mange at flaten ikke lengre kunne benyttes til ønsket formål.
– Brannkravene i dette bygget har også medført at det å velge to lag standard gips utenpå kryssfiner ble forkastet til fordel for ett lag fibergips som gjør samme nytten, sier Pettersvold.
Fibergips møter krav til lydisolasjon bedre
– Vi er godt fornøyde med at vi jobbet oss frem til løsningen med fibergips. Den gir mulighet til å bygge høye vegger som tåler mye vekt uten at tykkelsen ble uforholdsmessig stor. Det er også enklere å møte lydisolasjonskravene mellom undervisningsrommene.
– Alternativet ville gitt tykkere vegger som potensielt ville kostet mer og ville lagt beslag på viktig areal i bygget, areal som vi langt heller ville sikre at kom brukere til gode. Oppgaven vår har tross alt vært å sikre så store og gode arbeidsforhold som mulig for fremtidens kunststudenter, sier Pettersvold.
Pettersvold påpeker også at Fermacell-platene kan være enklere å jobbe med fordi formatene på platene er mindre og fordi platen i seg selv er stivere og dermed ikke knekker så lett. Fermacell tåler dessuten høyere luftfuktighet og kan lagres mer effektivt enn en standard gipsplate. Summen av dette kan gi mindre svinn potensielt og spare inn noe høyere materialkostnad, sier hun.
– Vi har lært mye om mange smarte bruksmuligheter med fibergips. Den gode miljøprofilen gjør det også aktuelt å bruke platene i senere prosjekter, sier Pettersvold som fremhever at Snøhetta har flere andre prosjekter der fibergips vurderes tatt i bruk.
// Fermacell Fibergips fra Hunton //
- Ett lag Fermacell gir større fordeler enn to lag kartonggips
- Slag- og skruefast plate
- Svært gode lydisolerende egenskaper
- Leveres i ulike formater, og med rettkant og sparkelkant
- Teknisk godkjent av SINTEF
