Hva endrer seg egentlig
Tidligere ble etterisolering fra utsiden regnet som en fasadeendring, fordi tykkere yttervegger endrer husets fasade – og fasadeendringer krevde byggesøknad. Nå er søknadsplikten fjernet for boligeiere som oppfyller vilkårene.
Dette er vilkårene for å slippe søknad:
- Boligen er del av eksisterende småhusbebyggelse (enebolig, tomannsbolig, rekkehus)
- Utvendig etterisolering av yttervegg og tak, inkludert isolasjon, utlekting og ny kledning – inntil 15 centimeter
- Tiltaket krever ikke inngrep i bygningens bærende konstruksjoner
- Bygningens karakter endres ikke vesentlig
- Ingen brannskiller brytes
Du slipper søknaden – men ikke ansvaret. Tiltaket må fortsatt følge kommunens regler for blant annet høyde, avstand og utnyttelse av tomten, og arbeidet må utføres i tråd med gjeldende byggekrav.
Kilde: Forskrift om endring i byggesaksforskriften, § 4-4, Lovdata // Kommunal- og distriktsdepartementet, pressemelding 19.06.2026, «Gjennomføring av energitiltak blir enklere og raskere».
Hva sparer du?
- Byggesaksgebyret bortfaller helt – for mindre tiltak har dette typisk ligget mellom 7000 og 15000 kr, med store lokale variasjoner mellom kommuner
- Tid og administrasjon – ingen søknadsbehandling å vente på
- Strømkostnader over tid – to tredjedeler av energibruken i norske boliger går til oppvarming av rom, og etterisolering senker dette behovet permanent (NVE, Energibruksrapporten 2023)
Regjeringen mener endringen vil gjøre det enklere for boligeiere å spare energi, siden de nå slipper både byggesøknad og kommunale saksbehandlingsgebyrer. Ifølge Kommunal- og distriktsdepartementet har søknadsprosessen og byggesaksgebyret tidligere vært en barriere for å gjennomføre energieffektive tiltak, og enkelte som har fått Enova-støtte har opplevd at deler av støtten har gått med til å dekke nettopp denne saksbehandlingen. Endringen skal bidra til at en større andel av Enova-støtten går til selve energitiltaket.
Les mer om hvordan du kan søke om Enova-støtte her.
