Tre-bonusen for bønder er borte – men klimaavtrykk kan fortsatt telle

Selv om investeringstilskuddet til driftsbygninger og produksjonsanlegg nå er materialnøytralt, kan dokumentert klimaavtrykk fortsatt telle i søknadsbehandlingen. Her får du oversikt over ordningen slik den er i dag.

Gård som ligger ved vannet

Den tidligere tre-bonusen fra Innovasjon Norge er avviklet, og investeringstilskuddet til driftsbygninger og produksjonsanlegg er nå materialnøytralt, Men prosjekter med dokumentert lavt klimaavtrykk kan fortsatt telle i søknadsbehandligene.

Anslag fra Norges Skogeierforbund har vist at det hvert år bygges rundt 400 000 kvadratmeter landbruksbygg til en kostnad på over fem milliarder kroner. I 2019 foreslo Skogeierforbundet at bønder som valgte trebaserte materialer i driftsbygninger skulle premieres med ekstraordinære tilskudd. Forslaget fikk gehør i jordbruks-forhandlingene, og et eget ekstra tre-tilskudd kom i gang i januar 2020 (Prop. 120 S (2021–2022).

Viktig oppdatering: Selve tre-tilskuddet er avviklet fra 2025

Det ekstra tre-tilskuddet var i utgangspunktet ment som en treårig satsning, men ble videreført år for år til og med 2024. I jordbruksoppgjøret 2024 ble staten og bonde-organisasjonene enige om å avvikle den egne bonusen for bruk av tre som byggemateriale, med virkning fra 1. januar 2025. Dette bekreftes både i Prop. 105 S (2023–2024) og i Statens tilbud til jordbruksforhandlingene 2025.

Det betyr at ordningen som ga inntil 20 prosent ekstra tilskudd (avgrenset til kr 400.000) for bygg der tre var hovedmateriale, og inntil 10 prosent ekstra (avgrenset til kr 200.000) der tre ble kombinert med andre materialer, ikke lenger finnes som en egen tilskuddskategori.

Det som fortsatt gjelder er det ordinære investeringstilskuddet gjennom IBU-ordningen (Investerings- og bedriftsutviklingsordningen), forvaltet av Innovasjon Norge og hjemlet i forskrift om midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket. Ordningen kan gi inntil 40 prosent av godkjent kostnadsoverslag, begrenset oppad til 3,5 millioner kroner per prosjekt (i Nord-Norge er det ikke satt noe øvre kronetak). Ordningen er materialnøytral: alle bønder som oppfyller de vanlige kravene kan søke, uavhengig av hvilket byggemateriale de velger (Innovasjon Norge, IBU-ordningen).

Hvordan gikk det mens tre-tilskuddet varte (2020-2024)?

I perioden 2020–2022 fikk 517 bønder til sammen 120 millioner kroner i ekstra investeringstilskudd for bruk av tre i byggene sine, og i 2022 ble hvert tredje landbruksbygg oppført i tre – mot bare fem prosent før tilskuddsordningen ble innført (Norges Skogeierforbund).

Bruken av tre-tilskuddet falt imidlertid i ordningens siste år: i 2024 ble det gitt ekstra tilskudd til bygg i tre til 160 prosjekter, til sammen 44,6 millioner kroner – en nedgang både i antall prosjekter og støttebeløp fra 2023. Ordningen ble mest brukt i fylkene med de største rammene: Innlandet, Vestland og Trøndelag (Statens tilbud til jordbruksforhandlingene 2025).

Da resultatene fra ordningens første år ble presentert, uttalte Kjell Bruvoll, spesialrådgiver for landbruk i Innovasjon Norge:

– Dette er svært gledelige og oppløftende tall. Det viser at bøndene som satser og investerer i landbruk, tar klimautfordringene på alvor. Vi har som mål at prosjektene vi støtter, skal bli mer bærekraftige og klima- og miljøvennlige. Her bidrar landbruket til målet.

Administrerende direktør i Hunton Fiber, Arne Jebsen,er selverkært tre-entusiast, og har i mange år jobbet for at flere skal velge bærekraftige trematerialer fra norske skoger.

– Treets gode egenskaper gagner miljø, samfunn, mennesker og dyr. Dette er viktige perspektiv for de som driver i det som kanskje er vår viktigste næring, uttalte Jebsen.

Se hvorfor Hunton mener at ”alle gode ting er tre”.

Hva prioriteres i IBU-ordningen i dag?

Formålet med IBU-ordningen er å legge til rette for langsiktig og lønnsom verdiskaping, samt bidra til sysselsetting, bosetting og et variert landbruk i alle deler av landet. I søknadsbehandlingen prioriterer Innovasjon Norge blant annet små og mellomstore bruk, prosjekter som bidrar til økt matproduksjon, dyrevelferd, og – fortsatt – energi- og klimaeffektive løsninger generelt. Hva som prioriteres kan variere mellom fylkene ut fra regionale strategier, så det er viktig å sjekke gjeldende prioriteringer hos sitt regionskontor.

Fra 2023 er kriteriene for hva som regnes som miljøeffekt koblet mot EUs taksonomi (EUs seks miljømål) for alle Innovasjon Norges virkemidler, mot at det tidligere ble vurdert skjønnsmessig av den enkelte saksbehandler (Prop. 105 S (2023–2024)). Søkere oppfordres også til å bruke Innovasjon Norges klimakalkulator for å få oversikt over eget klimaavtrykk og potensielle tiltak, slik at innsatsen settes inn der den gir størst effekt (Innovasjon Norge / Geno, 2024).

Selv om tre-tilskuddet er avviklet, kan tre og trefiberisolasjon fortsatt bidra positivt i en helhetlig klimavurdering av prosjektet. Her står miljødokumentasjon (EPD) sentralt.

Innovasjon Norge informerer om støtteordningen, vi gir råd om byggematerialer av tre.

Innovasjon Norge har kontaktinformasjon og søknadsskjema for IBU-ordningen på sine nettsider (Innovasjon Norge).

Er du gårdbruker og ønsker tips og råd om Huntons trebaserte byggematerialer? Fyll ut skjema under, så tar vi kontakt for gratis rådgivning.