– Vi skal bygge verdens mest miljøvennlige bygg

Midt i Østerdalen ligger Campus Evenstad. Campuset er Høyskolen i Hedmarks minste avdeling. Nå kan den nye administrasjonsbygningen bli det som Statsbygg omtaler som verdens mest miljøvennlige bygg.

Campus Evenstad, i Stor-Elvdal kommune, er en av to campus for anvendt økologi og landbruksfag ved Høyskolen i Hedmark. Fram til 1909 var Evenstad en storgård i Østerdalen. Den ble da testamentert til kommunen som etablerte skogskole der, og i 1994 ble skolen en del av HiH.

Campus Evenstad er i en vekstfase, og har fått flere nye bygninger de siste årene: flerbrukshuset Låven – med til da Norges største solcelleanlegg på taket, hybelhus, kantine og bibliotek i hovedbygningen, samt eget bioenergianlegg.

Høsten 2016 sluttføres en ny adminstrasjonsbygning. Denne kan bli verdens mest miljøvennlige bygning.

– Det hele begynte med solcelleanlegget på Låven, forteller Michael Lommertz, seniorarkitekt i Statsbygg. – Det var starten på en satsning på fornybar energi, og denne satsningen inkluderer flere av bygningene på Evenstad.

Pilotprosjekt

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, står Statsbygg som byggherre for den nye administrasjonsbygningen. Statsbygg har generelt høye miljømål, og på Evenstad ønsker de å til og med overgå disse. – Målet er null klimagassutslipp, sier Lommertz.

– Dette er aldri gjort tidligere – i hvert fall ikke i Europa. Og hvis pilotprosjektet* går som planlagt, vil administrasjonsbygningen overgå plusshusstandarden**.

– Målet i ZEB er null utslipp i løpet av 60 år, men på Evenstad kan vi kanskje gå i pluss etter allerede 35 år, forklarer Lommertz.

*Administrasjonsbygningen på Campus Evenstad går inn under et pilotprosjekt for forskningssenteret Zero Emissions Building (ZEB). Nybygget på Evenstad tar sikte på nivå ZEB-COM der klimagassutslipp fra konstruksjonsprosess, materialer og drift skal kompenseres gjennom produksjon av lokal, fornybar energi.
**Plusshus: Bygninger som produserer mer energi enn de bruker på daglig drift.

Valgte trematerialer

Statsbygg skal alltid velge de mest miljøvennlige materialene dersom dette kan gjøres uten urimelig kostnad eller ulempe. Alle løsningene vurderes med hensyn til utslipp i produksjon, oppføring og drift. På Evenstad falt valget på tre som primært byggemateriale.

– Trematerialer gjør det enklere å nå målene, stadfester Lommertz.

Miljøfordelene ved bygningsmaterialer av tre, er mange:

• Tre er et naturlig, fornybart og resirkulerbart materiale
• Tre binder karbon gjennom hele livsløpet
• Tre har lang levetid
• Tre håndterer fukt
• Tre isolerer svært godt

NTI naturlig samarbeidspartner

På grunn av de innovative miljømålene med trematerialer i fokus ble Norsk Trefiberisolering, Huntons datterselskap,  en naturlig samarbeidspartner på Campus Evenstad. Ole Mathias Lygren, daglig leder og byggmester i NTI, forteller:

– Allerede i 2014 ble vi kontaktet av arkitekten for prosjektet da de så det som naturlig å implementere oss, og også produkter fra Hunton, i prosessen.

Innledningsvis ble det planlagt å bruke en dobbeltkonstruksjon med massivtre. Dette var en ny måte å bruke massivtre på, og helt nytt i Norge.
Da Statsbygg og entreprenøren testet dobbeltkonstruksjonen på SINTEF, ble det imidlertid oppdaget noen svakheter ved denne. Det var ikke nok tid til å utbedre løsningen, så den ble derfor forkastet.

I stedet ble administrasjonsbygningen bestemt reist med utfôret I-bjelke i veggene, Vindtettplater og Silencio trinnlydsplater på gulvene. Dette var en konstruksjon NTI hadde god erfaring med å blåseisolere, og en løsning både prosjektørene og Statsbygg hadde erfaring med og tillit til. – Et trygt valg, kommenterer Lygren.

– Råmaterialet produseres av naturen, og er fornybart. Produksjonen fra flis til isolasjon er lite energikrevende og skånsomt mot miljøet, og det samme gjelder både installasjon og eventuell gjenbruk eller annen form for gjenvinning. Samtidig som trefiberen gjør jobben sin som isolasjon i gjennom hele byggets levetid, lagrer materialet karbon. I tillegg til de gode isolerende egenskapene i trefiberisolasjon, merker vi at miljøet er viktige parametre når isolasjonstype skal velges. Det gjelder både for store byggherrer som Statsbygg så vel som for private huseiere, avslutter Lygren.

På Campus Evenstad ble det følgelig brukt massivtre i alle gulv, vegger og tak slik planen var i utgangspunktet, men da kun i den bærende delen innenfor isolasjonen. Etter testing på SINTEF ble den nemlig den planlagte ytre platen av massivtre erstattet med Hunton I-bjelke og Hunton Vindtett™.

Fordelene med trefiberisolasjon

• Trefiberisolasjon har myke fibre og består av mer masse (kg pr m3), som gjør at den absorberer og demper lyd veldig godt.
• Trefiber har god varmelagringsevne
• Trefiber har gode hygroskopiske egenskaper som gjør at den
  håndterer fukt og redusere fuktskader

Under åpen himmel

Administrasjonsbygningen ble reist under åpen himmel. Normalt anbefales tak over tak for å unngå fukt i konstruksjonen, så på Evenstad fulgte NTI nøye med på utviklingen:

– Konstruksjonen ble utsatt for regn, så vi var tidlig inne i prosessen og har hatt tett dialog med entreprenør og byggeplassleder for å sikre uttørking på akseptabelt nivå før blåseisolering, forteller Lygren.

– Men bortsett fra nødvendige fuktmålinger, har ikke byggherren måttet gjøre ting annerledes på grunn av blåseisoleringen – de har hele tiden kunnet konsentrere seg om å raskt montere vindsperreplater og lukke konstruksjonen for å begrense fuktproblematikken.

Når det skal blåseisoleres, bores det hull som blåseutstyret føres gjennom. På Evenstad boret entreprenøren klart avtalt hulldimensjon i alle hulrommene slik at NTI kunne fylle umiddelbart. – Det er vanlig at NTI selv borer hull, men på grunn av dimensjonene på prosjektet, ble vi enige om at entreprenøren skulle bore klart ett hull per hulrom, forklarer Lygren.

Tetting

Hull på utsiden av veggen kan tettes med fysisk propp, primer, teip eller med en kombinasjon av disse tre alternativene. På Evenstad ble hullene boret ovenifra, og de ble dermed tettet igjen av takisolasjonen og takbelegget. Med en slik løsning ble det ikke nødvendig å lage hull gjennom vindsperren på ytterveggen.

I innvendige bjelkelag ble hullene boret i undergulvet, så resterende del av gulvmonteringen vil komme oppå og skjule hullene. – Vanligvis teiper vi hullene og primer utvendig for å gi tokomponents tetting, forklarer Lygren, – men her hadde vi sammen med entreprenøren funnet løsningen som gjorde at vi fylte ovenifra før taktekking.

Raskere enn håndisolering

Etter hvert som bygningen har reist seg, har NTI blåseisolert.
– De første to dagene fylte vi cirka 2/3 av veggarealet. Når vi blåseisolerer lukket konstruksjon, kan vi blåse opp mot 500 kvadratmeter hver dag, sier Lygren.

Lukket blåsing foregår i konstruksjoner med lukkede hulrom for hver 60. centimeter fra gulv til tak. Bjelkelaget i administrasjonsbygningen på Campus Evenstad hadde 30 centimeter mellom bjelkene, så her ble det dobbelt så mange hulrom å blåseisolere.
– Med så mange hulrom som alternativt måtte blåseisoleres, var dette enda en grunn til at det var særdeles velegnet å blåseisolere på Campus Evenstad, forteller Lygren.
– I åpen konstruksjon kan vi imidlertid blåse 1000 kvadratmeter om dagen. Blåseisolering er svært effektivt på store volum, fortsetter han. – Håndisolering hadde tatt mye lenger tid og nesten vært umulig i forhold til fuktutfordringene. Vi kan med sikkerhet si at vi i dette prosjektet brukte maks 20 % av tiden det ville tatt å håndisolere. Veggene her er 7,5 meter høye, så disse må isoleres utenfra med stillas, og skulle vi isolert for hånd, måtte vi hatt 2–3 lag med isolasjon. Ergo har vi brukt 1/5 av tiden eller mindre.

Flere fordeler

Til sammen var det 1500 kvadrat som skulle blåseisoleres på campuset. Med 30 centimeter tykkelse for både vegg og bjelkelag, innebar det opp mot 20 tonn trefiberisolasjon.

– Like fullt genererer vi minimalt med avfall. Og det er ingen logistikk, for vi kommer og utfører arbeidet og er selvforsynte med lastebil og materialer. Vi er heller ikke avhengige av strøm fra byggeplassen, og vi jobber parallelt med øvrig fremdrift, så de andre arbeiderne går upåvirket av vårt arbeid, fortsetter Lygren.

Densitet

Jo hardere det blåseisoleres, jo høyere blir densiteten (tetthet) inni konstruksjonen. NTI holder kontroll på densiteten fortløpende underveis i blåseisoleringen, for å vite at det er blåst jevnt og med riktig antall kilo. – Vi baserer oss på erfaring og konstruksjonstype, og ut ifra dette vurderer vi hvor stort trykk vi skal stille maskinen på, forklarer Lygren.
– Vi har hele tiden oversikt over isolasjonsforbruk kontra areal, for vi vet at det skal gå en gitt menge kilo. I tillegg tar vi stikkprøver underveis og etter blåseisoleringen.

Stikkprøvene tas med en sylinder som henter ut en gitt mengde isolasjon, av en ferdig blåst konstruksjonen. Densiteten NTI opererer med, er 32 til 45 kilo per kubikkmeter, avhengig av hvilken type konstruksjon som isoleres. – I noen tilfeller fylles det helt løst, mens andre ganger bruker vi høyere trykk og komprimerer isolasjonen ved hjelp av utstyret, sier Lygren.
– På Evenstad var det store, tykke og høye vegger, så her ble det sikret et godt resultat ved hjelp det høye trykket fra vår nye og moderne maskinpark, sier Lygren.

Vel blåst

Klimaendringene er et stort miljøproblem, og et av byggebransjens beste bidrag til miljøet, er å bygge vindtette og godt isolerte bygg slik at energibehovet reduseres.

Statsbygg planlegger også et elektrogassifiseringsanlegg på Evenstad. Varmen som produseres her, trengs ikke i administrasjonsbygningen, så denne energien kan trekkes fra den man eksporterer, og dermed er man enda et skritt på vei mot plusshusstandarden.

HiH, ved Campus Evenstad, har som mål å bli et regionalt samlingspunkt og demonstrasjonsanlegg for fornybar energi: Campus Evenstad Energy Center (CEEC).

Skal bli verdens fremste klimabygg: – Ikke noen ny fancy teknologi (artikkel publisert i Teknisk Ukeblad, 11. november 2016)