Grantreets unike og klimavennlige egenskaper

Grantrærne spiller en viktig rolle når byggenæringen skal bidra til å redusere klimagassutslippene.

Granskog

Skogbruk er en stor del av Norges industrihistorie. Sagbruket og trelasthandelen ga økonomisk vekst, og tømmer var en av Norges viktigste eksportnæringer til utlandet. Produksjonen var så høy at på 1930-tallet begynte det å stå dårlig til med skogen. Den var uthogget og glissen.

En snuoperasjon kom i gang i 1932 da skogloven ble iverksatt for å sørge for å forvalte skogen på en sunn måte. Siden da har ca. 130 000 skogeiere lagt ned omfattende arbeid i å bygge opp skogråstoff i landet, og man har hugget betydelig mindre enn man har plantet.

I dag utgjør produktiv skog omlag 86 000 km² eller ca. 22 prosent av landets areal. Gran er hoved-treslaget, og utgjør ca. 45 prosent av stående volum. Tilveksten er mer enn dobbelt så stor som det totale uttaket av skogvirke. I følge Tenk Tre, som er et felles bransjeinitiativ fra skog- og trenæringen i Norge, har vi i dag et av verdens mest bærekraftige skogbruk.

Bruk av gran reduserer klimagassutslipp

Flere stortingsmeldinger, blant annet Klimameldingen, trekker frem at aktiv skog- og trebruk er et av flere virkemidler som kan bidra til å senke klimagassutslippene.

– Når grantreet vokser tar det opp CO2 fra luften. Treet bruker karbonet som byggestoff og binder dette, mens oksygenet blir sluppet ut igjen. Det er altså karbon, og ikke CO2, som lagres i trevirket, men karbonet regnes om til CO2 for å kunne demonstrere hvor mye som lagres, forteller Thomas Løkken, teknisk sjef i Hunton.

Når grantreet blir gjort om til produkter får det sitt eget kretsløp. Huntons produkter produseres hovedsaklig av restråstoff (granflis) fra miljøsertifisert skog
på Innlandet.
I skogene rundt fabrikkene på Gjøvik. Så lenge trevirket holdes i sirkulasjon i form av byggematerialer, vil karbonet være bundet og lagret i hele produktets levetid. Velger man å bygge boligen med tre og trefiber, kan man på denne måten bidra til å redusere utslipp av CO2.

– Ved å bytte ut mineralull med trefiberisolasjon i et 205 kvadratmeter stort hus, reduserer du CO2-utslippet med ca. 11 tonn.*

Det tilsvarer det årlige utslippet fra en gjennomsnittsnordmann eller ca. fem-seks gjennomsnittsbiler i Norge, forklarer Løkken.

Naturens lengste trefiber

Folk er nå generelt mer opptatt av bærekraft og ønsker å ta gode, grønne valg. Den økende interessen for bærekraft har også ført til en større interesse for tre som byggematerialer. Granen har høy styrke og stivhet i forhold til den lette vekten og lave tettheten, noe som gjør at den egner seg spesielt godt som byggemateriale.

– Gran er den viktigste ingrediensen i Huntons produkter. Dette er blant annet fordi ca. 95 prosent av granveden består av trakeider eller fibre, som er forholdsvis lange celler. De kan være flere hundre ganger bredden på ca. 0,02mm, eller opptil ca. 5 mm lange. Dermed er de forholdsvis lange sammenlignet med virke fra andre bartrær. Derfor er granfibre godt egnet til treforedlingsindustrien, som for eksempel til våre trefiberisolasjons-plater, forteller Løkken.

Mer bruk av tre i større bygg

I de senere tiårene har man også utviklet lim-teknologi og mekaniske forbindelsesmetoder som har gjort gran til et ettertraktet treslag i store konstruksjoner.

– Det er flere fordeler med å velge tre på større bygg. Byggeprosjektene settes opp raskere, og er mer klimavennlige. Ved å velge trebaserte materialer kan man senke CO2-utslippene med mellom 30-50 prosent, uten at karbonlagrings-effekten tas med. Gjør man det blir utslippet ned mot null, forklarer Aasmund Bunkholt, daglig leder i TreFokus.

I dag blir 60-70 prosent av skolene bygget med fokus på å eksponere så mye tre som mulig. Forskning viser nemlig at tre har en positiv effektiv effekt på elever og studenter, både fysisk og psykisk**.

– Vi vet at elever på skoler av tre får lavere puls og stresser mindre. Til og med nervesystemet er roligere i innemiljøer med mye eksponert tre, forteller Bunkholt i TreFokus.

– Forskning viser at vi både trives og har det bedre når vi er omgitt av tre og har planter og trær rundt oss. Det har rett og slett en positiv helseeffekt.

Personlig engasjement for bærekraft

Norsk institutt for bioøkonomi har meldt at materialer av tre gir et lavere bidrag til drivhuseffekten enn produksjon av sammenlignbare byggematerialer. Samtidig er det en økende interesse for bærekraft blant boligeierne.

– Vi har sett en markant endring i sluttbrukerens engasjement i byggematerialene. For 10 år siden var det få andre enn byggmesterne som brydde seg om hva som satt inni veggene eller opp på loftet. Nå merker vi at boligeierne selv ønsker å vite mer om hvordan byggematerialene bidrar til et lavere karbonavtrykk, forteller Løkken.

– Treprodukter er basert på et fornybart råstoff og har liten negativ innvirkning på miljøet, forutsatt at de kommer fra bærekraftig forvaltet skog.

Tre, granen inkludert, er derfor det mest bærekraftige byggematerialet vi har tilgjengelig i Norge i dag, forteller Bunkholt.

Takket være den iherdige innsatsen for skogfornyelse på 50- og 60-tallet, er det i dag tre ganger så mye skog som for hundre år siden**. Ettersom skog og tre er en fornybar naturressurs kan det brukes i det uendelige, så lenge man forvalter den på en bærekraftig måte.

– For hvert grantre som hugges blir det plantet et nytt. Dette for å ivareta norsk skogbruk og en av våre viktigste fornybare naturressurser.

– For Hunton er det viktig at miljø og verdiskapning går hånd i hånd, avslutter Løkken.

Kilder: